knutepunkt

Knutepunktet omfatter både det trafikale knutepunktet for reisende, by- og tettstedsområdet som ligger utenfor og overgangssonen mellom disse. I verktøyet deler vi et knutepunkt inn i fire analyseområder:

Knutepunktet omfatter både det trafikale knutepunktet for de reisende, byutviklingsområdet som ligger utenfor og overgangssonen mellom disse. Vi skiller i analyseverktøyet mellom fire områder:

Trafikalt knutepunkt (byttesone)

Dette er området omkring et sentralt stasjonsbygg eller terminal med de mest aktuelle byttesituasjonene mellom transportmidler.

Overgangssone

Dette er området i overgangen mellom det trafikale knutepunktet og byutviklingsområdet utenfor, som ofte inneholder tjenester og attraksjoner som kan være aktuelle å benytte for reisende. I denne sonen skjer overgangen mellom det trafikale knutepunktet og den urbane konteksten.

Byutviklingsområde

Dette er byområde/byutviklingsområde i gangavstand fra knutepunktet. I utgangspunktet tenkes 500 meter, men dette må justeres etter situasjonen ved det enkelte knutepunktet. I denne sonen er det ønskelig å bygge tett. For enkelte knutepunkter er det ikke aktuelt å se etter kvaliteter i dette området.

Omland

Knutepunktets omland er det som bidrar til å skape forutsetningene for knutepunktet med hensyn til trafikkmengder, rutestruktur på kollektivtrafikk til knutepunktet osv., og som inngår i kundegrunnlaget til mange av virksomhetene i knutepunktet. Omlandet avgrenses mot tilsvarende område for de nærliggende stasjonene på stamnettet (banenettet gjennom knutepunktene).

I forkant av analysen bør involverte aktører bli enige om hvordan knutepunktet skal inndeles i samsvar med denne definisjonen av knutepunkt. I analysen vil det for hvert spørsmål som vurderes stå under “metode” hvilket analyseområde aktørene skal ta utgangspunkt i når spørsmålet besvares.

Samarbeid

Ved oppstart av arbeid med knutepunktutvikling er det vesentlig å etablere et samarbeid mellom alle involverte aktører, både for arealbruk og mobilitetsløsninger. For større prosjekter og planarbeid bør samarbeidet være forpliktende for partene, gjerne formalisert gjennom en samarbeidsavtale. Avtalen bør regulere ressursbruk hos involverte aktører. Partene bør tidlig avklare mål, rammer, organisering og muligheter for knutepunktutvikling.

Felles kunnskapsgrunnlag

Samarbeidsgruppen må i fellesskap samle inn data og sammenfatte et omforent faktagrunnlag som et felles bakteppe for å vurdere kvaliteter i knutepunktet. Det er dagens situasjon som i første omgang skal vurderes. Deretter kan aktørene også vurdere ulike fremtidige tiltak og grep, og se hvilke konsekvenser det gir for knutepunktet som helhet.

Det er viktig å ha en felles forståelse for forutsetninger som kan endre knutepunktets rolle, både som by for et omland og som reisemål og byttepunkt for trafikk.

Faktagrunnlaget omfatter registreringer og analyser av landskap og byrom, funksjoner og målpunkter i knutepunktet, samt forhold knyttet til mobilitet. Dette kan være grunnlag fra planarbeid, åpne databanker eller befaringer gjennomført i knutepunktet. Faktagrunnlaget brukes til å vurdere de ulike kvalitetsfaktorene, og det er viktig at alle involverte aktører er enige i faktagrunnlaget. Det samme faktagrunnlaget kan i prinsippet benyttes som grunnlag for ulike planer og prosjekter i knutepunktet.

Når aktørene besvarer spørsmålene i analyseverktøyet, bør de være enige om begrunnelsen for vurderingen.

Avklare finansiering

I arbeid med knutepunktutvikling må finansiering av tiltak være avklart. Dersom det planlagte prosjektet ikke inngår i statlige medfinansierte avtaler, som for eksempel regionvekstavtaler, byvekstavtaler, bypakker eller tettstedspakker, må mulig og tilgjengelig finansiering være veiledende for hvilke tiltak og løsninger som blir valgt. I større prosjekter bør det gjøres en kostnadsvurdering i flere omganger.